minhistorie

Jeg trenger en pause, jeg kjenner det på meg. Jeg er sliten og hjernen min henger ikke helt med lenger
jeg får ikke sove men jeg er trøtt sånn er det hele tiden jeg ligger i sengen å prøver å tømme hode mitt helt
jeg kjenner en følelse jeg aldri har følt før en følelse akkurat som om noen suger ut energien din
det kiler men er samtidig en deilig følelse
Jeg ser på kjæresten min som ligger ved siden av meg og sover
jeg tørker en tåre som renner ned over kinnet mitt jeg lener meg mot han og visker unnskyld i øret hans
før jeg kysser han på kinnet

Jeg reiser meg og går ut av sengen snubler litt mens jeg klamrer meg fast i senge kanten for å ikke falle.
Jeg går inn på bade og tar fram knivbladet som ligger i skuffen
Jeg rekker ikke tenke før jeg kjenner den skarpe siden skjærer mot huden ENDELIG føler jeg meg levende og fri.

Jeg kjenner at jeg trenger en pause fra live fra venner og smerte, den eneste jeg vil ha i nærheten av meg er min forlovede
jeg vil isolere meg igjen og bare glemme den store skumle verden uten for
droppe og svare på telefonen og bare koble helt ut, være i min egen lille boble
Jeg savner tiden det bare var meg og kampen mot livet. Det var meg og mørke ingen andre !
Nå har jeg plutselig en til å tenke på…
Vennene mine klarer jeg med uten jeg har jo isolert meg før
Men jeg klarer meg ikke uten min forlovede så
Spørsmålet er mer om han takler det? orker han å se meg totalt ødelagt og kun ligge i sengen og sove 24/7
og komme hjem fra jobb og måtte lage middag å se meg spise for å så gå å legge meg igjen ?
er han sterk nok til det ?